Industrieventyret i Moss

Denne mandagskvelden tok tidligere Moss Dagblad-redaktør Paul Nordberg oss med på en spennende reise gjennom den mangfoldige industrihistorien i Moss, basert på hans bok «Industrieventyret i Moss» som kom ut i 2022. Han hadde ingen sans for gamle myter om at Moss, sammen med andre kjente industribyer som Sarpsborg, Drammen, Notodden og Porsgrunn er grå og kjedelige. En slik beskrivelse er totalt feil. Industrien har skapt et levende og fargerikt samfunn, sa Nordberg som samtidig berømmet byens lokale myndigheter som gjennom store deler av 1800-tallet og mesteparten av 1900-tallet la til rette for industriutbygging i Moss. Det ble skapt mange arbeidsplasser, og industrien tiltrakk seg dyktige arbeidsfolk fra hele landet, men også fra utlandet. Nordberg kunne fortelle at de første arbeids-innvandrerne til byen var svensker som kom til Moss Glassverk i 1899. Da var det 32 glassblåsere i arbeid ved glassverket, 28 av dem var svensker.

Blant sentrale personer som la grunnlaget for mye av industriutbyggingen i byen fremhevet Nordberg særlig Arne Magnussen (1884-1970), som var fagforengsleder, politiker, avismann og borgermester/rådmann i Moss, men som sin imponerende innsats til tross, ikke ble invitert til by-jubileet i 1970. Han er på mange måter helt glemt, selv om han står på sokkel foran rådhuset, kommenterte Nordberg og la til at det omsider er politisk enighet om å oppgradere Magnussens gravsted, som i dag er et trist syn på Moss kirkegård.

Arne Magnussen var en dyktig lobbyist, som blant annet sørget for at det ble innført beskyttelsestoll på glassflasker, noe som sikret Moss Glassverk monopol på flaskeproduksjon i Norge og reddet bedriften. Gjennom en hestehandel på Stortinget sikret han at siloene til Moss Aktiemøller ble bygget. Han var helt sentral i arbeidet med å få vaskemiddelfabrikken Persil til Moss, og han sikret at Aug. P. Horn etablerte seg i byen. Vårli-området var den gang en del av Jeløy kommune hvor det ikke var mulig å etablere bedrifter. Men Magnussen sørget for at Vårli ble innlemmet i Moss kommune, og dermed var hindringen ryddet av veien. Han hadde også hovedansvaret for å forvalte den delen av av den amerikanske Marshallhjelpen som skulle fordeles til bedrifter i Moss, opplyste Nordberg.

I sitt kåseri var han innom de fleste av byens tidligere hjørnesteinsbedrifter, som representerte en vesentlig del av byens industrieventyr, men som nå er mer eller mindre borte, bedrifter som M. Peterson & Søn, Moss Glassverk, Helly Hansen og ikke minst Moss Verft og bedriftens legendariske administrerende direktør, Mikal H. Grønner. På 70-tallet var Værven byens største industriarbeidsplass. Ved inngangen til 1980 hadde bedriften omkring 1.000 ansatte. Grønner og Moss Verft ble særlig kjent for sine LNG-skip (gasstankere). I 1973 ble de to første LNG-skipene fra Moss Rosenberg Verft sjøsatt, «Venator» i Moss og «Norman Lady» i Stavanger. Grønner var en aktiv pådriver for å få utviklet LNG-tankskipene, og i 1974 mottok han Norges Teknisk Naturvitenskaplige Forskningsråds ærespris for sin innsats, sa Nordberg blant mye annet.

Han kunne også fortelle historien til verdens første sjøgående betongskip, «Namsenfjord», som ble bygget i Moss under første verdenskrig, nærmere bestemt ved Fougner Staal-Beton Skibsbygningskompani i Krossern i 1917, der småbåthavna Betongen ligger i dag. Det var mangelen på stål som var satte trønderen Nicolay Knudtzon Fougner på ideen om å bygge skip i betong, men suksessen uteble og bedriften på Krossern ble aldri en del av industrieventyret i Moss, fortalte Paul Nordberg i sitt spennende kåseri.
JT

                                         
Flere benyttet anledningen til å kjøpe et eksemplar av Nordbergs bok med forfatterens personlige hilsen.