Midtøsten etter Gaza-krigen
v/ Nils Butenschøn
Et bilde av en skraphaug av noe som engang hadde vært et hus - et hjem, var starten på foredraget, eller kanskje bedre en betraktning ispedd mange tall og datoer.
Hamas angrepet den 7 okt 2023 der 1200 ble drept 240 tatt som gisler hvorav 116 fortsatt er fanget var begynnelsen på den meget blodige konflikten som fremdeles raser.
Oktober – et år seners er fasit 44 000 drept 97 000 såret og 10 000+ savnet, i tillegg har 62 000 dødd av sult, og Gaza-stripen er bombet fullstendig i filler.
Som om Israels krigsmaskineri ikke er nok, har «Knesset» vedtatt at UNWRA ikke lenger kan fortsette sitt hjelpearbeid i de okkuperte områdene ei heller er det lov å samarbeide med organisasjonen. Iflg Terje Einarson ved UiB bryter Israel all folkerett som det er mulig å bryte.
Folkemord, aggresjonsforbrytelser, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza.
Folkerettsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen har begge behandlet saken og man plasserer ansvaret – men har ingen tvangsmakt!
I det større bildet gikk Butenschøn igjennom utviklingen fra første verdenskrig via Palestina-krigen i 1948-49 fram til 1967 hvor Israel erobrer hele Palestina inkl Gaza
I 1987 startet HAMAS (Den ISLAMISKE motstandsbevegelsen) opp, under sin leder Ahmed Yassin, senere drept av Israel. PLOs Nasjonalråd erklærer på sin side en palestinsk stat i de okkuperte områdene. OSLO avtalen kommer i 1993 og den første palestinske selvstyeregjering etableres i Gaza. I 2005 trekker Israel sine styrker tilbake fra Gaza (etter 38 år) men opprettholder okkupasjonen.
Som en del av grunnspørsmålene i konflikten står vi overfor to nasjonale bevegelser med vidt forskjellige forankringer innenfor fundamentalt motstridene prinsipper for statsbygging. OSLO avtalen var knyttet til ulike praktiske ordninger for hvordan en palestinsk statsdannelse kunne tilpasses den eksisterende israelske. Men Israel er ikke en ferdig statsdannelse, den har ingen grunnlov ei heller definerte grenser. FN planen av 1947 lot Palestina kun beholde 44% av sitt opprinnelige territorie. I 1967 ble dette ytterlige redusert til 22% for i dag kun å være på 15%! Denne reduksjonen er et resultat av Israels ekspansjon, der den innfødte befolkning fortrenges. Det demografiske grunnlaget er heller ikke i favør av Israel, der 6 mill palestinere bosatt utenfor Palestina nektes å vende tilbake
How to fix?
Den mest sannsynlige løsning er en multinasjonal FN-styrke som ved å opprette en FN-administrasjon, overtar kontrollen (lik den man hadde i1956)
En varig fred forutsetter imidlertid en israelsk grunnlov i samsvar med menneskerettighetene og internasjonalt anerkjente grenser, noe Israel ikke har. Dette har Palestina med grenser basert på avtalen i 1967 dvs 22% av det opprinnelige areal.
Butenschøn innledet sitt foredrag med å si at dette nok var det siste han ville holde, han orket rett og slett ikke flere skuffelser.
05.11.24
Per M