UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITIKK - ETTER KRIGEN I UKRAINA
Dette møtet var det sikkert mange som hadde sett fram til med stor forventning da hovedemnet var svært aktuelt. Men møtet startet på vanlig måte med tenning av lys for fred og vennskap.AG Stein Schierenbeck rapporterte fra sitt arbeid med en mentorordning. Han har etablert et prosjekt med et ektepar fra Tyrkia
3-minutter
var med Per Oscar som fortalte om noe av
den store gleden han har hatt av sitt Rotary-medlemskap: både sosialt 0g faglig
og også i mange deler av verden.
Så
var det tid for hovedprogrammet: Generalsekretær i «Folk og forsvar»: Monica K.
Mattsson Kämpe. Hennes emne var høyaktuelt: «Utenriks- og
sikkerhetspolitikk - etter krigen i Ukraina». Hun startet med å
fortelle litt om «Folk og forsvar», et tverrpolitisk informasjonsorgan med
formål å jobbe for fred, frihet og demokrati. Startet i 1951
«Folk
og forsvar» holder på med bl.a. seminarer og foredrag, rollespill, studieturer,
utgivelse av publikasjoner, nyhetsbrev o.l.
Mattsson
Kämpe gikk deretter gjennom Ukrainas og Russlands historie og især den store
historiske kontakt og samvirke som har vært mellom landene. Spesielt Ukraina
har vært et svært kontrastfylt land. Etter Sovjets oppløsning ble Ukraina et
selvstendig land og politisk var det
store konflikter i landet. Diskusjoner om forhold til EU og ikke minst
forholdet til Russland. Valg som ble holdt viste stor uenighet og spenningsnivå
og især da Janukovitsj ble valgt til president. Han ville samarbeide tettere
med Russland. Så fulgte opprøret på Maidanplassen, annekteringen av
Krim-halvøya og krigen i Øst-Ukraina. Spenningen steg senhøsten 2021 og i
januar 2022, selv om svært få trodde på noen væpnet konflikt. Spenningen sted
ytterligere når Russland kom med en del uakseptable krav til NATO og USA.
Invasjonen og krigen fra og med 24. februar kom i hvert fall for mange europeiske land som en stor overraskelse
Reaksjonene
fra NATO og FN:
Det
er jo forskjellige slags måter de har reagert og kan reagere. Økonomiske
sanksjoner, men ingen av organene har noe makt bak sine reaksjoner. Russland
har bl.a. vetorett i FN's Sikkerhetsråd og NATO kan egentlig bare reagere
dersom et NATO-land angripes direkte.
Ukrainas rolle som verdens kornkammer er også en kompliserende faktor
Mulig EU-medlemskap for
Ukraina, Moldova og Georgia
Ringvirkninger:
·
Prisstigninger.
·
Flyktningestrøm.
·
NATO-medlemskap for Sverige og
Finland.
·
Økte forsvarsbudsjetter.
· Mulig EU-medlemskap for Ukraina, Moldova og Georgia
Hva
står på spill/hva er konfliktene:
·
Verdikamp.
·
Demokrati/eller totalitære stater i området.
·
Folkeretten utfordres.
·
Spredningsfare til Moldova/Transnistria, Baltikum og Polen.
·
Så langt står vestlige land samlet.
Det
utvikles nye våpen i dagens kriger og kampene står om energitilgang og hvordan
ha kontroll over og utvikle atomkraftverk.
Russlands
strategi er å svekke folks tillit til myndighetene og skape splid i
befolkningen, noe som Ukrainas leder
prøver å motvirke og også landene som er Ukrainas allierte.
Mulig
utfall:
· Langvarig utmattelseskrig.
·
Eskalering som fører till en avslutning (tap eller seier).
·
Forhandlingsløsning.
·
Regimeskifte i Russland.
Det
store spørsmålet er om hvor Kina egentlig står.
Hvordan
vil USA utvikle seg etter presidentvalget i 2024?
Vil hele denne konflikten føre til en varig endret verdensorden.
Møtet
var usedvanlig vellykket og Mattsson Kämpe var en fantastisk guide gjennom både
opphavet til konflikten, hvordan den har utviklet seg og hva fremtiden kan bli.
Et svært givende møte som de tilstedeværende fulgte med svært stor interesse.
Guttorm F.