Julemøte

Til tross for sykdomsforfall fra oppsatt foredragsholder og gjentatte advarsler fra Meteorologisk institutt om særdeles glatte veier, var det godt fremmøte og god stemning på årets siste møte (julemøtet). Vårt eget medlem, Lars Jegleim, sørget for at den sakrale tradisjonen ble oppretthold, med sitt interessante og underholdende musikk-kåseri om en av våre mest populære julesanger – Glade jul. I tillegg var det gratis-lotteri med trekning av fire bøker som forrige møtes foredragsholder, forlagsredaktør Cathrine Bakke Bolin, generøst etterlot seg. I anledningen julen var loddene gratis. Intet mindre.

De som eventuelt trodde at vår barndoms (uansett alder) mest brukte julesang – Glade jul – er norsk og handler om engler som daler ned i farfars vedbod, fikk opp til flere aha-opplevelser etter hvert som Lars tok oss gjennom historien til en av verdens mest brukte julesanger, som til og med er sunget inn av Elvis Presley, selv om det neppe er den mest spilte versjonen. Glade Jul, eller Stille natt som er den tyske originaltittelen, ble komponert av Franz Xaver Gruber i 1881, mens den katolske presten Josef Mohr har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i kirken i Oberndorf i Østerrike julaften 1818, for anledningen til gitarakkompagnement fordi orgelbelgen i kirken var defekt. Historien vil ha det til at det var mus som hadde spist seg gjennom belgen.

Glade jul er oversatt til en rekke språk, også flere ganger til norsk.  Men det er den danske gjendiktningen av B.S. Ingemann fra 1850 (lett modernisert på riksmål/bokmål) som er mest brukt. Lars la ikke skjul på at gjendiktningen til Erik Hillestad – Stille natt – som ble utgitt på plate med SKRUK i 1991, ligger hans hjerte nærmest. Den er også mest tro mot originalteksten til Josef Mohr.

Det hører med til historien at Glade jul i 2011 kom på Unescos liste over kulturell verdensarv

                           Lars Jegleim kåserte om Glade jul