Barnehagens trange framvekst i industribyen Moss
Kveldens møte ble åpnet på vanlig måte med lysetenning for fred og vennskap. Etter en del interne meldinger ble ordet fort gitt til kveldens hovedtaler: Tidligere barnehagelærer i Moss og 1.lektor Turid Torsby Jansen. Hun ville gi oss et foredrag med tittelen «Barnehagens trange framvekst i industribyen Moss». Hun ga oss først et lite innblikk i sitt eget liv og især at hun tidlig ble veldig opptatt av historie. Ved å dukke ned i historie vil en forstå sin samtid mye bedre.Det
som var hennes store spørsmål i denne sammenhengen var hvorfor det særlig i
førkrigstiden og også i etterkrigstiden hadde vært lite snakk om barnehager i
denne byen som var Arbeiderparti-styrt og derfor kanskje skulle være åpne for
tanker om barnehager. Så sent som i 1968 var det nesten ikke barnehager i Moss,
og de som var var private, med korte
åpningstider og tydelig beregnet på kvinnene fra «middelklassen» og ikke fra
arbeiderkvinnene som kanskje hadde hatt behov for en barnehage. Det som kunne
etterlyses var sterkere engasjement på
og fra de store fabrikkene i byen.
Samtidig
har imidlertid barnehager en svært lang historie i Moss. Allerede i 1840 ble
det opprettet noe som ble kalt barneasyl og som kan betraktes som forløper for
barnehager. Dette hadde lang åpningstid og henvendte seg til ulike
familietyper. Asylet ble lagt ned på 1920-tallet.
Jansen
tok i den videre historiske gjennomgangen også for seg en del viktige kvinner
fra det politiske miljøet som hadde betydd svært mye for barnehageutviklingen.
Dette var f.eks. Kirsten Holst og Anna Hagmann fra den eldste tiden , Anne
Bergers barnehage i 1930-årene og fram til personer som Kjellaug Nakkim i
nyere.
Hun
vendte stadig tilbake til det paradokset om at motstanden mot barnehager var
stor blant både kvinner og menn nettopp i de miljøer som en skulle forvente var
interessert i at barnehager skulle etableres. Veldig mye skylles nok at
stoltheten av og både kunne ha arbeid og samtidig passe sin egne barn var svært
stor.
Barnehager
ble bygget i slutten av 60-årene og nå snart også med lengre åpningstidene slik at de kunne brukes
av flere og flere typer familier. I 1978 kom den første barnehagen for barn
under 3 år.
Utbyggingen
fortsatt selvfølgelig, selv om mye var av privat karakter og ikke som følge av
kommunal satsing. Selv i 1980- og 1990-årene gikk det tregt.
Jansens
foredrag var svært innholdsrikt og omfattende og ga oss en veldig god og
detaljerik innsikt i utviklingen av denne viktige del av kommunens sosiale
historie.
En
liten omtale på denne måten yter foredraget liten rettferdighet da hennes store
kunnskap og måtet det ble framført på fanget stor interesse og det ble også tid
til en god del spørsmål i etterkant.
Guttorm
F.