Påvirkes stålindustrien av Covid-19?
Møtet startet på vanlig måte med presidentens lysetenning for fred og vennskap. Det var flere forfall. Ingen fødselsdager3-minutter var ved Lars Christiansen som holdt et innlegg om sin store hobby og lidenskap: Slektsforskning. Han ga en god innføring i hva som slektsforskning innebærer og hva den kunne avsløre og klargjøre om sin slekts fortid. Ham la spesielt stor vekt på hva den stor utviklingen og mulighetene som datautviklingen har betydd for denne forskningen
Kveldens
hovedtema var «Påvirkes stålindustrien av Covid-19?» Ordet ble gitt til Stein
Henning Hansen. Han er salgssjef ved Norsk Stål Tynnplater/Tata Steel i
Fredrikstad. Etter en kort presentasjon av seg seg fortalte ha om Norsk Stål
Tynnplater som er en del av det store internasjonale firmaet Tata Steel. Dette
er et firma som bearbeider stål til sluttbruker. Det har ca 21 000 ansatte med
et hovedkvarter i England, stålverk i Nederland og England og stålservicesentre
i hele Europa. Stål er en av de største globale handelsvarer. Stål er en
legering av jern og karbon og som oftest av andre elementer. På grunn av sin
høye styrke og sin relative lave pris er stål en vesentlig råvare brukt i
bygninger, infrastruktur, verktøy, skip, jernbane/tog, bilindustri, maskiner og
hvitevarer.
Stål kan komme fra både malm og resirkulert stål. I Norge er det et forbruk av stål pr. person pr. år på 390 kg. I verden er dette tallet 229 kg. Kina produserer 57% av alt stål i verden, i 2020 ca. 1000 mill. tonn. Produksjonen slipper ut en del skadelige stoffer, hvorav CO2 er det største problemet og vanskeligst å fjerne
Pandemien inntreffer i årsskiftet 2019-20. Det som da skjer er at bilindustrien reduserer kapasiteten umiddelbart. Som en respons på dette stenger stålverkene ned kapasiteten. Når pandemien flater ut starter bilindustrien opp igjen, også nærmest over natta. Å slukke stål-masovnene og å starte dem opp igjen er en svært langvarig og ressurskrevende prosess. Bilindustrien har ekstremt mye å si for stålverkene, og selvfølgelig også det motsatte. Stålverkenes nedstengning fikk en ekstrem negativ innvirkning på bilindustrien og da det også ble problemer med levering av halv-ledere så ble virkningen forsterket
Konsekvenser
av pandemi-nedstengningen:
Lengre
leveringstider
Høyere
priser
Mindre
kapasitet i stålverkene
Manglende
transportkapasitet på skip, bane og bil samt mangel på containere
Flere
effekter av Covid-19:
Grenserestriksjoner
Forsinkelser
i havner og på terminaler
Distribusjonskostnadene
øker
Mangler
på komponenter til industrien
Det
har vært en enorm prisutvikling på stål. Den har doblet seg siden pandemien slo
til
Noen
erfaringer så langt under Covid:
Den
globale etterspørselen har vært langt større enn den var under finanskrisen
Produksjonsvirksomhetene
har også prestert bra til tross for restriksjoner
Pandemien
har gitt større fokus på miljøhensyn
Langtidseffekter:
Vil
nye prisnivåer etableres?
Endringer
i internasjonale relasjoner
Respons
på klimaendringer
Endringer
i sosial adferd
Fokusområder
i stålindustrien framover:
Økt
fokus på avkarbonatisering
Energieffektivisering
av prosessene
Økt
fokus på livssyklus og sirkulær økonomi
Bærekraftige
transportløsninger