EL-flyets fremtid og utvikling I Norge
Presidenten åpnet som vanlig møtet med å tenne lys for fred og vennskap.Det
var meldt 3 forfall. 2 ble gratulert med
fødselsdagen.
Mailen
som gjaldt opprettelsen av en vise sekretær ble referert
Neste møte (om komiteene) vil starte kl. 19:00
Lars
Jegleim foreslo at vinterens konserttur skulle foregå til Folketeatret i Oslo
for ¨å se og høre «Mamma Mia». Han antydet at kostnadene ville bli ganske stor,
men også at vi måtte bestemme oss fort. Er det interesse må vi bestemme oss
førstkommende mandag
3-minutter var ved Per Ivar Clementsen som tok opp bl.a. problemer med alderdommen og ikke minst de eldres utfordringer i datasamfunnet, men også de store mulighetene.
Ordet
ble så gitt til kveldens hovedperson: Einar Bjørnebekk som også er tidligere
medlem i Moss Rotary. Emne: El-flyets fremtid og utvikling i Norge: Han
presenterte seg selv som flymekaniker med lang og avvekslende fartstid med
ansettelse i Luftforsvaret, SAS og andre steder.
Han
trakk sin korte historiske gjennomgang helt tilbake til Frankrike i 1883 da et
luftskip ble drevet av en elektrisk motor.
Det
første egentlige El-flyet (småfly) skrivet seg fra 2018. Produksjonen foregikk
i Slovenia, et land som ligger langt framme i slik produksjon. Bjørnebekk fløy
dette flyet svært mye, og var teknikker på flyet. Dette flyet havarerte
dessverre.
Det
første sertifiserte El-fly i verden er helt nytt. Dette flyet kan fly i 1 time
og 10 min. Lades med 20 KW på 1 time, og er meget avansert.
Bjørnebekk
gjennomgikk detalj flyets konstruksjon med batterier, størrelser og hvordan
ting virker. Hvor stor kapasiteten er og hvor sterke batteriene er. Noen
faremomenter ble også omtalt, f.eks. ved brann. Det som nå brukes er
Litium-batterier. Det arbeides med «All-solid-state-battery». Disse nye
batteriene er nok fremtidens batterier, men er foreløpig til utprøving. De er
ganske dyre. De er ikke brannfarlige.
Fremtiden
ser veldig spennende ut. Mye utredes og det er et stort spørsmål om hva som
kommer, og når. Under pandemien har ingeniører jobbet hardt for å kunne
presentere gode løsninger. Det har bl.a. blitt presentert et 9 seters fly som
f.eks. Widerøe her i Norge har fattet interesse for og mener at dette kan være
i mulig bruk i 2028. Det som kan forsinke det hele er en langvarig
sertifiseringsprosess.
Det
som det bl.a. ble stilt spørsmål om fra tilhørerne var hybrid-fly. Her kan det
være snakk om fly med plass til opp mot 50 personer og reiser over lengre distanser. Dette er altså
fly hvor fremdriften er en kombinasjon av «vanlig» motor og el-motor. Når dette kan realiseres må vi helt fram til
f.eks. 2040.