Nyhetsdetaljer

Bærekraft: Moteord - med mening?

Ole Petters 3-minutters betraktning handlet om det å drive butikk i koronatiden. Optikkdelen av forretningen hans er definert som helse og blir derfor ikke stengt ned slik andre butikker har måttet gjøre mange perioder siste året. Likevel er det en stor utfordring for næringslivet å ta den største delen av «den felles dugnaden», sa Ole Petter som ikke hadde noe sans for dem som nå klager på at livet bare er «kjedelig» under pandemien.

Hovedtemaet denne kvelden sto Merete Saugestad for. Hun har utdannelse både fra NTNU og BI og har de siste 10 år vært ansvarlig for faget bærekraft i firmaet Atkinson Norge.

Hun startet med å si at 3 av 4 nordmenn gjerne vil leve bærekraftig, men at halvparten av oss ikke vet hva det betyr. Det kan komme av at kommunikasjon om emnet ikke når fram. Kloden vår tåler mye og har mange gode reguleringsmekanismer, men det er klare tålegrenser som vi for lengst er i ferd med å overskride på flere felt. Allerede på 1980-tallet formulerte Gro Harlem Brundtland som leder av FN kommisjonen for miljø og utvikling en definisjon på hva bærekraftig utvikling er. Hennes definisjon står seg ennå, men kan gjerne suppleres med mer praktiske grep som i John Elkingtons definisjon med de tre «bunnlinjene» på feltene; økonomi, sosiale forhold samt miljø og klima.

Økonomi har verden gode mekanismer og tradisjon for å gjøre bærekraftig, og noen misbruker begrepet bærekraft ved kun å se på den økonomiske siden. Det sosiale får stadig større oppmerksomhet i vår kultur, men å få kontroll på de miljørelaterte belastningene er nøkkelen til en bærekraftig utvikling. Utslipp av klimagasser regnes som miljøbelastning nr 1, og på verdensbasis er det energiproduksjonen fra fossile brensler som gir størst utslipp. I vårt land med stor vannkraftproduksjon, er det transportsektoren det største bidraget. Her må det være mye å hente siden f.eks. personbiler kun brukes 5 % av tiden til transport, og mindre enn 1 % av det fossile drivstoffet i bilen brukes til å nyttelasten, dvs. passasjerene.

Vi må løsrive økonomisk vekst fra klimagassutslipp, og overforbruk av ressurser, sa Merete. Om alle land skulle ha vår levestandard, ville vi trenge 3,6 jordkloder for å levere råvarene. Verden må derfor gå fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi, dvs med gjenbruk av råvarene.

Det var en optimistisk tone i foredraget som også ga oss konkrete eksempler på hvordan vi i dagliglivet, og ved evt. finansielle investeringer selv liten skala, kunne bidra til mindre klimagassutslipp. Og selv om Norge er et meget lite land i verden, teller det vi gjøre i den store sammenhengen fordi landet vårt på flere måter er et forbilde for mange andre land, avsluttet Merete, som ble lovet et kortreist produkt i gjenbrukt emballasje som takk for innsatsen.

På slutten av møtet foretok Lars S trekning av vinlotteriet som hadde rekordstort loddsalg denne kvelden, og en glad president kunne konstatere at han ikke vant enda en gang!