Bærekraft: Moteord - med mening?
Ole Petters 3-minutters betraktning handlet om det å drive butikk i koronatiden. Optikkdelen av forretningen hans er definert som helse og blir derfor ikke stengt ned slik andre butikker har måttet gjøre mange perioder siste året. Likevel er det en stor utfordring for næringslivet å ta den største delen av «den felles dugnaden», sa Ole Petter som ikke hadde noe sans for dem som nå klager på at livet bare er «kjedelig» under pandemien.Hovedtemaet denne kvelden sto Merete Saugestad for.
Hun har utdannelse både fra NTNU og BI og har de siste 10 år vært ansvarlig for
faget bærekraft i firmaet Atkinson Norge.
Hun startet med å si at 3 av 4 nordmenn gjerne vil
leve bærekraftig, men at halvparten av oss ikke vet hva det betyr. Det kan
komme av at kommunikasjon om emnet ikke når fram. Kloden vår tåler mye og har
mange gode reguleringsmekanismer, men det er klare tålegrenser som vi for
lengst er i ferd med å overskride på flere felt. Allerede på 1980-tallet formulerte
Gro Harlem Brundtland som leder av FN kommisjonen for miljø og utvikling en
definisjon på hva bærekraftig utvikling er. Hennes definisjon står seg ennå,
men kan gjerne suppleres med mer praktiske grep som i John Elkingtons definisjon
med de tre «bunnlinjene» på feltene; økonomi, sosiale forhold samt miljø og
klima.
Økonomi har verden gode
mekanismer og tradisjon for å gjøre bærekraftig, og noen misbruker begrepet
bærekraft ved kun å se på den økonomiske siden. Det sosiale får stadig
større oppmerksomhet i vår kultur, men å få kontroll på de miljørelaterte
belastningene er nøkkelen til en bærekraftig utvikling. Utslipp av
klimagasser regnes som miljøbelastning nr 1, og på verdensbasis er det
energiproduksjonen fra fossile brensler som gir størst utslipp. I vårt land med
stor vannkraftproduksjon, er det transportsektoren det største bidraget. Her må
det være mye å hente siden f.eks. personbiler kun brukes 5 % av tiden til
transport, og mindre enn 1 % av det fossile drivstoffet i bilen brukes til å nyttelasten,
dvs. passasjerene.
Vi må løsrive økonomisk vekst fra klimagassutslipp, og
overforbruk av ressurser, sa Merete. Om alle land skulle ha vår levestandard,
ville vi trenge 3,6 jordkloder for å levere råvarene. Verden må derfor gå fra
en lineær økonomi til en sirkulær økonomi, dvs med gjenbruk av råvarene.
Det var en optimistisk tone i foredraget som også ga
oss konkrete eksempler på hvordan vi i dagliglivet, og ved evt. finansielle
investeringer selv liten skala, kunne bidra til mindre klimagassutslipp. Og
selv om Norge er et meget lite land i verden, teller det vi gjøre i den store
sammenhengen fordi landet vårt på flere måter er et forbilde for mange andre
land, avsluttet Merete, som ble lovet et kortreist produkt i gjenbrukt
emballasje som takk for innsatsen.
På slutten av møtet foretok Lars S trekning av
vinlotteriet som hadde rekordstort loddsalg denne kvelden, og en glad president
kunne konstatere at han ikke vant enda en gang!