UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITIKK - ETTER KRIGEN I UKRAINA

Dette møtet var det sikkert mange som hadde sett fram til med stor forventning da hovedemnet var svært aktuelt. Men møtet startet på vanlig måte med tenning av lys for fred og vennskap.

AG Stein Schierenbeck rapporterte fra sitt arbeid med en mentorordning. Han har etablert et prosjekt med et ektepar fra Tyrkia 

3-minutter var med Per  Oscar som fortalte om noe av den store gleden han har hatt av sitt Rotary-medlemskap: både sosialt 0g faglig og også i mange deler av verden.

 Så var det tid for hovedprogrammet: Generalsekretær i «Folk og forsvar»: Monica K. Mattsson Kämpe. Hennes emne var høyaktuelt: «Utenriks- og sikkerhetspolitikk  -  etter krigen i Ukraina». Hun startet med å fortelle litt om «Folk og forsvar», et tverrpolitisk informasjonsorgan med formål å jobbe for fred, frihet og demokrati. Startet i 1951
«Folk og forsvar» holder på med bl.a. seminarer og foredrag, rollespill, studieturer, utgivelse av publikasjoner, nyhetsbrev o.l.

Mattsson Kämpe gikk deretter gjennom Ukrainas og Russlands historie og især den store historiske kontakt og samvirke som har vært mellom landene. Spesielt Ukraina har vært et svært kontrastfylt land. Etter Sovjets oppløsning ble Ukraina et selvstendig land og politisk var det  store konflikter i landet. Diskusjoner om forhold til EU og ikke minst forholdet til Russland. Valg som ble holdt viste stor uenighet og spenningsnivå og især da Janukovitsj ble valgt til president. Han ville samarbeide tettere med Russland. Så fulgte opprøret på Maidanplassen, annekteringen av Krim-halvøya og krigen i Øst-Ukraina. Spenningen steg senhøsten 2021 og i januar 2022, selv om svært få trodde på noen væpnet konflikt. Spenningen sted ytterligere når Russland kom med en del uakseptable krav til NATO og USA.

Invasjonen og krigen fra og med 24. februar kom i hvert fall for mange europeiske land som en stor overraskelse 

Reaksjonene fra NATO og FN:

Det er jo forskjellige slags måter de har reagert og kan reagere. Økonomiske sanksjoner, men ingen av organene har noe makt bak sine reaksjoner. Russland har bl.a. vetorett i FN's Sikkerhetsråd og NATO kan egentlig bare reagere dersom et NATO-land angripes direkte.

Ukrainas rolle som verdens kornkammer er også en kompliserende faktor 

Mulig EU-medlemskap for Ukraina, Moldova og Georgia

Ringvirkninger:

·        Prisstigninger.

·        Flyktningestrøm.

·        NATO-medlemskap  for Sverige og Finland.

·        Økte forsvarsbudsjetter.

·        Mulig EU-medlemskap for Ukraina, Moldova og Georgia 

Hva står på spill/hva er konfliktene:

·        Verdikamp.

·        Demokrati/eller totalitære stater i området.

·        Folkeretten utfordres.

·        Spredningsfare til Moldova/Transnistria,  Baltikum og Polen.

·        Så langt står vestlige land samlet.

Det utvikles nye våpen i dagens kriger og kampene står om energitilgang og hvordan ha kontroll over og utvikle atomkraftverk.

Russlands strategi er å svekke folks tillit til myndighetene og skape splid i befolkningen,  noe som Ukrainas leder prøver å motvirke og også landene som er Ukrainas allierte.

 

Mulig utfall:

·        Langvarig utmattelseskrig.

·        Eskalering som fører till en avslutning (tap eller seier).

·        Forhandlingsløsning.

·        Regimeskifte i Russland.

Det store spørsmålet er om hvor Kina egentlig står.

Hvordan vil USA utvikle seg etter presidentvalget i 2024?

Vil hele denne konflikten føre til en varig endret verdensorden. 

Møtet var usedvanlig vellykket og Mattsson Kämpe var en fantastisk guide gjennom både opphavet til konflikten, hvordan den har utviklet seg og hva fremtiden kan bli. Et svært givende møte som de tilstedeværende fulgte med svært stor interesse.

 Guttorm F.